amp; Blazer Samsøe Samsøe Samsøe amp; Samsøe NILO gO45xvqw0n

Hvor vanskelig kan det være? Er det sånn som det kan virke, at man for å få jobb som oversetter idag må ha falt ut fra skolen rundt 6. klasse, og ikke bør ha sett en film eller lest en bok før man setter seg ved maskinen og begynner å jobbe?

Fra dagens TV:

"Detta är inte en god dag att sluta röka" - Dette er ikke en god dag. Du må slutte å røyke.

Bakgrunn: Helt vanlig uttalelse hvor "helten" i en eller annen form tar seg en sigarett. Mer utbredt etter at det å røyke ble mer "skadelig".  Henspiller på at det siden det er en så forferdelig dag, så får man heller slutte å røyke en annen dag.

"They were taken to the wall today". - De har gjemt seg bak denne veggen i dag. (etter en intens politijakt)

Faktisk betydning: Satt på prøve, testet, utsatt for ubehageligheter.

Så dropper vi oversettelsen hvor et fall på 2 meter og 20 cm ble oversatt til 20 cm, den arkiveres under "trykkfeil".

(så sto det stille her, resten av eksemplene forduftet)

Men... Poenget mitt er: hvor i allverden finner de oversettere som har så liten forståelse for språkene de oversetter fra? Og den verden vi lever i? Og en evne til faktisk å forstå hva det er de oversetter? Og hvike uttrykk som er vanlige?

(Og kom ikke med "de tjener så forferdelig dårlig", for det er en unnskyldning du kun får bruke etter at du har gjort en bra jobb)

Mye hastverksarbeide på denne fronten ja. Husker en oversettelse av keyboard i et musikkprogram. Her ble den norske teksten "nøkkelbrett".

Snakket med en saksbehandler på NAV om dette og hun sa set var et mangeårig studium på høyskolenivå for å blir oversetter.

Er nok ikke de flinkeste elevene som blir oversettere. Husker ennå geniet som oversatte "don't make me destroy you" til "ikke få meg til å ødelegge deg" fra empire stikes back. 

Problemet med oversettere er at de ikke kan nok om slang og spesielle utrykk. For å lære det må man bruke engelsk daglig og delta i debatter på engelsk. Det er begrenset hva man kan lære av norske lærebøker.

Akkurat.

De fleste nordmenn tror de er gode i engelsk. Faktum er at de er bedre i engelsk enn engelskmenn er i norsk, men det er ofte alt.

Klassisk eksempel er han som ville skrive "den store fantasy romanen". Men han måtte skrive den på engelsk fordi engelsk var et så mye rikere språk enn norsk. Hvilket bare beviste at han ikke kunne noe som helst.

Oversettelse er situasjonsbestemt. Og bør fange opp dialektiske avvik. Og standardfraser som ikke lar seg oversette direkte, men må omskrives. (Her om dagen så jeg en oversettelse hvor oversetteren henviste til et program som gikk på kanalen tidligere om kvelden. Helt klart ikke det som ble sagt av figurene på skjermen, men det var riktig allikevel fordi det de refererte til var et tilsvarende amerikansk/engelsk program. Pluss i margen for den der)

På den annnen side, diskusjonene rundt "dårlige oversettelser" av Harry Potter-bøkene viser jo at man ikke skjønner hva oversettelse skulle være. Når folk som omtrent ikke klarer å lese gjennom bøkene på originalspråket uten ordbok ved siden av seg slakter en aldeles utmerket oversettelse fordi de 1. Ikke forsto hva som sto i originalen og 2. Ikke forsto hva som sto i oversettelsen. (Så kan man være enig eller uenig i de valgene oversetteren tok, men de var konsekvente og forståelige)

Det finnes bare én oversetterutdanning i Norge, og det er en treårig bachelor ved UiA (tror jeg). I tillegg kan man avlegge translatøreksamen ved Norges Handelshøgskole. Sistnevnte eksamen stiller veldig høye krav, og strykprosenten er på rundt 80% hvert år. Mange som oversetter filmer, bøker og andre halvviktige dokumenter har ingen formell oversetterutdannelse, og de færreste har translatøreksamen. De som har translatøreksamen jobber stort sett med kortere, viktigere dokumenter, og de tar seg betalt deretter.

Men det behøver ikke å bety at man benytter utdannede oversettere når man skal oversette noe.

Når man skal ha noe oversatt fra engelsk, svensk eller dansk, vil jeg anta at det er billigere å ansette en "ufaglært", og for mange formål er nok den ufaglærte "god nok".  Selvfølgelig, jo mer man regner med å tjene på det oversatte materialet, jo bedre oversettere kan (og bør) man ta seg råd til.

Min personlege favoritt (frå Apollo 13):
«This is Huston, we are go for launch!»
Norsk omsetjing:
«Dette er Huston, vi går til lunsj!»

Eit hinder for omsetjarar er jo at somme idiomatiske engelske uttrykk manglar fullgode (like spenstige) norske alternativ. Sjølv om tydinga er den same, mister ein ofte litt slagkraft:

Frå ein serie på NRK (hugsar ikkje kva for ein):
«Freeze, motherfuckers!»
Norsk omsetjing:
«Ikkje røyr dykk, gutar!»

Eit tappert forsøk (frå ein av Die Hard-filmane):
«Yippee-ki-yay, motherfucker!»
Norsk omsetjing:
«Hipp hurra, din kødd!»

Men av og til er omsetjaren openbart udugeleg (frå Independence Day):
«There's nothing left!»
Norsk omsetjing:
«Det er ingenting til venstre!»

Eg lurer enkelte gongar på om omsetjaren i det heile har sett filmen eller episoden som skal omsetjast (frå Pulp Fiction):
«It's not a bike, it's a chopper.»
Norsk omsetjing:
«Det er ikke en sykkel, det er et helikopter.»

Ein skulle tru somme omsetjarar lider av mangel på logikk og evne til å sjå ting i samanheng (frå Friends):
«Okay, my bad!»
Norsk omsetjing:
«Greit, jeg sover der!»

Men til alle omsetjarar som sliter i arbeidet sitt: Stå på, ikkje gje opp! Hardt arbeid og kunnskap er nøkkelen til suksess (frå Star Wars):
«One day you will be invinceble.»
Norsk omsetjing:
«En dag [...] vil du bli usynlig.»

Konge!!!

De bør da følge litt med i virkeligheten også. Man blir ikke god i språk av lærebøker. Selvsagt bør man starte med lærebøker, men når man utvikler ferdigheter bør man heller gå over til ordentlige bøker.

Men uansett så vil aldri en oversettelse være like fra som originalen. Derfor har jeg helt sluttet å lese oversatte bøker der originalspråket er engelsk, svensk og dansk.

Kunne ikke vært mer enig.

Ikke desto mindre er nok dette den viktigste årsaken.

De dyktigste oversetterne jobber med ting de får skikkelig betalt for, som regel tekniske greier, brukasnvisninger, kanskje bøker. Byråene som oversetter filmer og tv-serier ansetter folk som har studert et år i USA og gir dem dårlige tidsfrister og akkordlønn...

Bruksanvisninger tar vel ofte kaken innen oversetting.

Jeg husker at det i bruksanvisningen til TBK Kombisvar stod et eller annet om å sette på nytt når de mente "reset" (eller noe liknende). Og bruksanvisningen til NES-spillet Spy vs Spy omtalte "inventory window" som "oppfinnervinduet".

Oversetter selv teknisk brukerdokumentasjon for diverse italienske bilprodusenter.

Mitt inntrykk er at TV- og filmrelaterte oversettelser for det meste går for lut og kaldt vann. Oppdragene settes ofte ut til byråer i land som India og Kina, som igjen leter frem den billigste stakkaren de kan finne via diverse rekrutteringssider på nettet. Det sier seg selv at kvalitetssikringsprosessen ofte blir lidende under slike forhold..

Tv2 Filmkanalen her nettopp(?) startet en westernfilm.

"Along came Jones" fra nittenhundreogdentid. Det bør være en klassisk western fra den gang heltene hadde hvite hatter og skurkene hadde svarte. Den gang western var enkelt og forutsigbart.

Jeg er ikke spesielt fintfølende hva gjelder uttrykk i språket. Banning er helt OK, om det følger filmen eller karakteren.

Men når en film fra "nittenhundreog...", altså en god gammel svarthvit-film får oversatt "the seat of your pants" med "ræva" føler jeg at det blir feil.

Akkurat som jeg føler det er feil når oversettere forsøker å vise hvor flinke de er til å lese på munnen. (Talkshow hvor "shut the (beep) up" blir oversatt med "hold kjeft, for faen" isteden for "hold kjeft for f... (eller bare ...))

Får se om jeg ser filmen senere, for akkurat der og da mistet jeg litt av interessen.